Høsttåke
Category: 04 Award Winners
Deer Valley, Utah
Etter å ha kjørt i åtte timer så jeg ingenting annet enn klar himmel, noe som for meg betyr ingenting bra. Jeg trengte overskyet lys, noe som kunne gi bildet mitt den perfekte høststemningen. Det var bare én ting å gjøre: vente, og det er ikke lett for meg. Værmeldingene nevnte en forbipasserende storm, men ingenting skjedde, som så ofte før. Dette skulle bli en skikkelig test på tålmodigheten min. Det fantes ikke noe annet alternativ, ettersom løvet skiftet farge for hvert minutt. Etter fem lange dager og tusenvis av kilometer med kjøring begynte ting endelig å endre seg. Det var så frustrerende å finne den perfekte lokasjonen og ikke kunne fotografere den ordentlig på grunn av det harde sollyset. Jeg hadde en visjon i hodet om hva som skulle til for at dette bildet skulle bli perfekt, og det å vente på at Moder Natur skulle vise seg var fullstendig frustrerende. Til slutt, på dag seks, da jeg var i ferd med å pakke sammen, kjente jeg en forandring i luften. Highway 92 var målet mitt. Jeg hadde allerede den perfekte lokasjonen i tankene, men ville Moder Nature følge opp? Jeg kjørte gjennom den tunge tåken så fort jeg kunne, i håp om at solen over ikke skulle stjele bildet jeg så inderlig ønsket meg. Da jeg kjørte opp til den endelige destinasjonen, åpenbarte denne magiske scenen seg for meg – den var alt jeg hadde forestilt meg og mer. Jeg trykket forsiktig på lukkeren. Lukten av høstluften tilførte en ekstra dimensjon til scenen, og den totale stillheten ble bare brutt av lyden fra kameraet som fanget øyeblikket. Dette er det jeg lever for.
